Familien Braathen bidro i tre generasjoner sterkt til å utvikle den moderne, norske luftfarten. Familien hadde begrensede ressurser og møtte sterk politisk motstand. Fra de første flygingene bygget de opp Braathens SAFE til å bli en teknisk og operativ virksomhet som ikke sto tilbake for noe annet flyselskap.
Selskapet startet som luftfartspionér over lange avstander etter den annen verdenskrig og drev passasjertrafikk til Hong Kong og Det Fjerne Østen. Norske myndigheter valgte i 1954 å la det skandinaviske SAS få alle internasjonale ruteforbindelser ut fra Norge. I 1950-årene samarbeidet Braathens SAFE med Loftleidir på Island om flyginger til Europa og Amerika, samtidig som selskapet ble en stadig viktigere pådriver for å bygge opp det innenlandske flyrutenettet i Norge.

Helt fram til 1990-årene var luftfarten sterkt regulert og myndighetene la store begrensninger på Braathens SAFEs virksomhet. Da luftfarten ble deregulert i Europa, var Norge et av de første landene som fikk fri konkurranse.

Da luften ble «fri for alle», dukket det opp flere flyselskaper som satte ned prisene og forsøkte å utkonkurrere SAS og Braathens SAFE som lavkostselskaper.

Forfatteren av boka «På Norske Vinger», Kjell Wilsberg, var ansatt i Braathens SAFE i overgangen til fri konkurranse og opplevde denne situasjonen innenfra. Han gir en fascinerende beskrivelse av hvordan situasjonen var i Braathens SAFE i de dramatiske 1990-årene med hard konkurranse mellom flyselskapene.